HERE WE GO, AGAIN!

Endelig fikk jeg litt blogglyst igjen!
Utrolig lenge siden jeg har hatt det..

Føler jeg har så masse bilder og dele, og så mye å skrive.

Så da starter jeg rett og slett med å slenge med et bilde jeg nettopp tok fra vinduet mitt.

Helt fantastisk fint med månen og røyken fra pipen på fyrsentralen..

- sarah michelle

VINTER?

Alle snakker om at de skal kjøpe seg ny høstjakke, eller at nå skal høstjakken frem.. Høstjakke? Det er minusgrader om morgenen jo! Holder ikke med noen høstjakke for min del, altså! Her er vinterjakken funnet fram!

Elsker den <3 verdens beste hette..

Har du tatt fram vinterjakken enda?

-Sarah Michelle

SELVTILLIT

Hva tenker du på når du hører ordet selvtillit?
Man tenker kanskje på en person man kjenner, eller vet hvem er, som alltid ser så overlegen ut. Og du bare vet at han/hun tenker at "jeg er bedre enn alle andre". Hvorfor? Nei, du bare vet det. Det syns lang vei...

Men er det egentlig sånn?
Har du tenkt over at kanskje den personen du ser på som "selvdigger" kanskje har veldig liten selvtillit?

Det er hvertfall en ting jeg har merket hos mer enn èn person. Først tror du personen er super-selvsikker, og at hun tror hun er bedre enn alle andre..
Så kanskje du blir kjent med personen, og du tenker at "oi, hun er jo hyggelig.."
Og jo mer du kommer innpå personen så merker du at det du så på som å være overlegen egentlig kalles sjenert. Det du så på som selvsikkerhet egentlig var usikkerhet. Den tøffe "jeg er bedre enn deg"-innstillingen var bare en måte å skjule usikkerheten på.

Etter at jeg begynte å jobbe i klesbutikk fikk jeg et helt nytt syn på andre mennesker, og hvordan de ser seg selv.
Jeg ser så mange vakre mennesker komme inn og tro at de ser fæle ut. Mennesker med sunn og fin kropp som tror de ser feite ut i alt.
Mennesker som blir helt rørt når de kommer ut av prøverommet og du sier de ser kjempefine ut. "Mener du det altså?"

Det er så utrolig mange mennesker der ute som tror at alle andre er bedre enn dem selv.

Det finnes så utrolig mange vakre mennesker, og det er så synd at usikkerheten skal ødelegge hvordan de ser seg selv.

Så oppmuntre de rundt deg! Fortell dem at de ser bra ut! Fortell dem at de er vakre! Og ikke bare èn gang, men igjen og igjen. Gi dem litt selvtillit :-)

- Sarah Michelle

DAMEN PÅ BUSSEN

 

Her i nærheten av der jeg bor, i blokken rett over gaten, bor det en dame jeg stadig vekk treffer på. 
Har aldri snakket med henne, vi har bare smilt til hverandre et par ganger.  

Jeg ser henne ofte på bussen, som regel med de utrolig vakre barna hennes. 

Grunnen til at jeg nå faktisk skriver et helt innlegg om en dame jeg ikke en gang vet hva heter, er fordi hun er så utrolig inspirerende, en skikkelig gledespreder.  
Hun er det perfekte eksempel på hvordan man bør behandle hverandre, og bare hun i seg selv er en god nok grunn til å ville forandre seg. Til å bli flinkere.

Som jeg skrev tidligere i innlegget ser jeg henne ofte på bussen. Hun har alltid et smil om munnen, og hver gang hun går av bussen har hun garantert gledet minst ett menneske. 

Her har dere et eksempel:
Hun kan stå på bussen og holde barnevognen sin. Så kommer det en litt eldre dame på bussen. Denne litt eldre damen har med seg en trillebag, så hun går å stiller seg ved siden av henne med barnevognen. Hva gjør hun da? Jo, da kan hun finne på å si noe som dette:
"Jeg kan holde den for deg, så du kan sette deg, viss du vil?" Så står hun der da, med barnevogn i den ene hånden og en annen dames trillevogn i den andre.

Og der sitter jeg, trygt og godt på plassen min, og bare beundrer hvordan hun oppfører seg mot andre. Det er så utrolig inspirende å se hvordan hun viser kjærlighet og sprer glede til menneskene rundt seg, uansett hvor de kommer fra og uansett om hun kjenner de eller ikke.
Tenk om bare alle kunne være som henne!

Det merkelige er at det hun gjorde gledet meg, som ikke kjenner noen av de, men som bare satt og så på det.. 

Så ja, den dagen gikk hun av bussen og hadde gledet hvertfall to personer. Og hvem vet hvor mange hun hadde gjort noe sånt for i løpet av dagen?

Jeg har bestemt meg for at neste gang jeg ser henne, skal jeg ta mot til meg og gå bort til henne og fortelle henne akkurat hvor inspirerende hun er.
Er du et så snillt menneske fortjener du absolutt å høre det, selv fra en fremmed.

Så til dere som leser - prøv å glede et helt fremmed menneske, ved å bare hilse, smile, hjelpe de med noe.
Det gir dem så utrolig mye glede. Og det gir glede til deg selv også. Å glede andre gir deg selv glede :-)

 

- sarah michelle -  

 

DET Å BLI VOKSEN

 

Husker du da du var liten, lekte i timesvis og du bare gråt fordi du hadde slått deg, eller for at leken din ble ødelagt, eller for at du kanskje ikke fikk viljen din?
Eller da du ikke kunne vente med å begynne på skolen? Tenk at du var så stor at du snart kunne si at du gikk på skolen!
Og da du faktisk begynte på skolen, du lekte og fikk hjemmelekser som gikk ut på å fargelegge tall og bokstaver. 

Plutselig står du der, ferdig med tiende klasse, og du skal videre på videregående. 
Plutselig forventes det mye mer av deg, plutselig skal du bli behandlet som en ung voksen, isteden for barn.

Er du i det hele tatt klar til å bli voksen?
Vil du i det hele tatt bli voksen?  

En periode i livet tenker du at foreldrene dine er altfor strenge, og alt for masete. Du klarer nesten ikke å vente til du blir atten, for det skal bli deilig det! 
Da kan du gjøre akkurat som du vil, du bestemmer alt selv, og alt er så ufattelig mye morsommere når du er atten år, og "voksen". 
Du kanskje til og med starter nedtellingen allerede som sekstenåring. Samtidig som du er lei av skolen, lei av ansvaret, lei av å i det hele tatt gjøre noe. Hvorfor skal man gå på skole? - Jeg vil jo bare ha det gøy med vennene mine, og ikke bry meg om hva som skjer i framtiden. Når du blir atten, da forsvinner alle sånne ting du må gjøre, og du er fri som fuglen, kan gjøre hva som helst. Reise jorden rundt kanskje? 

Så står du der. Du har fyllt atten.
Du merker ikke så stor forskjell.. Du er bare glad for at du endelig kan bli sett på som "voksen".
Så kommer alle papirene du må fylle ut, alle tingene du selv må gjøre, som du ikke engang tenkte over før, for mamma eller pappa fikset jo det.
Så må du kanskje begynne å tjene dine egne penger. Du innser at når ikke mamma og pappa er der og gir deg penger til det du trenger, så har du plutselig ikke råd til noen ting. Du må faktisk begynne å spare. Du må faktisk begynne å tenkte på hva du trenger pengene til, annet enn klær, sminke og andre morsomme ting du vil gjøre. 

Kunne jeg ikke bare vært 16 igjen?
Da kunne jeg jo fortsette å ha det gøy, og ikke tenkte på sånne ting som jeg plutselig skal tenke på nå. .

Du vokser gradvis, og blir gradvis mer og mer voksen, men merker du det egentlig?
Du føler deg akkurat som før. Gjør du ikke?

Gradvis vokser du fra tenåring til voksen. Du utvikler deg, forandrer kanskje stilen din, forandrer kanksje interesser, mye forandrer seg. - Uten at du i det hele tatt rekker å tenke over det.

Føles det så gradvis?

Plutselig våkner du en dag, og tenker på alt ansvaret du har, alle oppgaver du har. Jobben du kanksje har. Alle tingene du må gjøre, alt som må vaskes, ryddes, fikses.
Plutselig slår det deg at, hjelp, så voksen du plutselig føler deg! Når og hvordan skjedde det?

- sarah michelle  

LITEN TANKEVEKKER I HVERDAGEN

 

Jeg er helt sikker på at vi alle, uansett hvor i landet vi bor, daglig ser personer med alt for mye sminke/ikke noe sminke, utfordrende/spesielle klær  osv. - og lurer på hva de tenker og hvorfor de er som de er. 


Jeg kan vel bare med en gang innrømme at jeg, som sikkert mange andre, har ledd av dem, eller sagt en ufin kommentar til en venninne om dem. 
Men hva gir meg retten til å gjøre det? 
Hva gir meg retten til å dømme om de ser bra ut eller ikke, eller om de er kledd bra eller ikke?

Vel, de siste årene har jeg hatt en stor forandring hos meg selv.
Når jeg ser andre kommentere, le, eller stirre stygt på andre kjenner jeg at jeg blir irritert, jeg kjenner jeg får en slags forsvars-lyst.

Tenk litt over dette:
Du har kanskje ikke så mye penger, du har kanskje foreldre som er syke, eller kanskje du bare har en ekstremt lav selvtillit. Du kanskje til og med blir mobbet på skolen hver dag, for at du ikke har de rette skoene, eller den rette jakken. Du har kanskje en kjempefin jeans, som ser akkurat ut som den alle andre har, men fordi et spesielt merke ikke er festet til den er den absolutt ikke bra nok. Tragisk? ? JA!
Du har kanskje fått et helt nytt antrekk, eller funnet fram en favoritt. Du tar den på deg, ser deg i speilet og er kjempe fornøyd. Du føler deg kjempefin, og er sikkert overlykkelig over at du kanskje for èn gangs skyld er fornøyd med det du ser i speilet før du går ut.
Så kommer du inn i skolegården, og der starter det. Noen ser stygt på deg, noen ler av deg, noen kanskje ser på deg og fniser og hvisker til hverandre. Andre slenger noen frekke kommentarer etter deg. Var du ikke så fin allikevel?
Hva skjer? Jo, all gleden og selvtilliten du hadde da du gikk hjemmefra er fullstendig borte.
Du går kanskje til og med bort, for deg selv, og begynner å gråte. Du føler deg kanskje null verdt?

En hyggelig liten historie? ? Nei..

Hundrevis av personer gjennomgår slike ting ? hver eneste dag!

Jeg har aldri blitt mobbet selv, så dette har ikke noe med meg å gjøre, og nei, man trenger ikke å ha gjennomgått det selv for å forstå at det er smertefullt og sårende.
Så tenk over hva du sier, hva du gjør, og hvordan du oppfører deg.
Tenk om det var DEG?


 

Les mer i arkivet » Februar 2013 » Oktober 2012 » August 2012
- saraii.blogg.no

- saraii.blogg.no

20, Drammen

jv, drammen, fotografi, musikk, gode venner, skriving

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits